Er alle like glad i kultur i Bergen?

Er alle like glad i kultur i Bergen?

Kultur er et begrep som vi bruker i mange ulike sammenhenger og settinger, med forskjellige betydninger. Det er vanligst å prate om kultur i forhold til hvordan vi tenker, kommuniserer, og oppfører oss i et samfunn, og alle dets områder. “Norsk kultur” er for eksempel et begrep vi bruker om de trekkene som vi nordmenn har til felles, for eksempel 17. mai-feiring, bunader, nisser, fjordseiling, og fjellvandring. 

 

Videre varierer kulturen fra sted til sted innenfor Norge, og det samme gjør folk sin interesse. For er det egentlig slik at alle er like glad i kultur i Bergen, eller finnes det forskjeller på tvers av de ulike gruppene? 

 

Nedenfor skal jeg sammenligne to ulike typer yrkergrupper – fra mer praktiske og industrielle – til grupper som er mer teoretiske og administrative. 

 

Elektrikere, tømrere, og rørleggere

Disse praktiske yrkene har ofte en fascinerende sammensetning og levemåte som fostrer god kultur. Som tømrer-student merket jeg at studentene som gikk anleggslinja på videregående, og arbeiderne ute i bedrifter, ble en sammenspleiset gjeng på tvers av ulike fagfelt. Det var mye prat om lokale hendelser og hva man gjorde i helga, og det var også en god del skrøneri og tull. 

 

Torsvik Elektro AS er en bedrift som har et tett forhold til deres kunder i privat-, offentlig-, og næringssektoren. De er en av de mest populære firmaene som tilbyr Elektriker Sotra, Bergen & omegn, og er godt likt av lokalbefolkningen. Daglig leder Børge Torsvik sier at det er viktig for dem å fostre god kultur, både innad i firmaet, men også som en stor aktør i lokalmiljøet. 

 

Professorer, prester, og statsansatte

Som historiestudent har jeg fått et inntrykk av at professorer, spesielt de med spesialisering innen historie, har en helt spesiell interesse for kultur. Ved å lese flere hundre, eller til og med flere tusen års historie, har de blitt godt kjent med den meningsbyggende verdien som kultur bringer til samfunnet, og ser ut til å ville bringe denne interessen videre. 

 

Prester er en annen gruppe, og de spiller en unik rolle når det gjelder å samle folk. De møter dem i kirken, i begravelser, og under høytider ved å tale på radio og tv-sendinger. 

 

Til slutt virker det som at statsansatte, gjennom sine utdanninger og karrierer, har lært at det å ha en intim kjennskap til kulturen der de bor er en viktig egenskap for å kunne tjene de politiske formålene for jobben deres. Hvorvidt de alltid har den samme “genuine” interessen for egenverdien og den samlende nytten ved kultur, er en sak som diskuteres andre steder. 

 

Jeg har fått inntrykk av at det ikke trenger å ha så mye å si om man er akademiker eller praktiker når det kommer til kultur. Om alle er like glad i kultur i Bergen vil så klart variere fra person til person, og dette er et spørsmål som gjerne bør oppfølges i forskning. 

Utforske norsk kultur

Utforske norsk kultur

Norge er et land med fantastiske isbreer, fjorder og ivrige vintersportentusiaster. Terrenget er islagt med for det meste høye platåer og forrevne fjell ødelagt av fruktbare daler, spredte sletter, kystlinje dypt innrykket av fjorder og arktisk tundra i nord. I norsk kultur er noen av de viktigste verdiene toleranse, respekt og likeverd.

 

 

Norsk folk og samfunn

Familiedynamikk

Norske familier har en tendens til å være små, men slektninger bor ofte i samme by. For de fleste norske foreldre er det viktig at barna deres blir selvstendige og tar ansvar for sine egne aktiviteter og handlinger. Et sentralt prinsipp i norsk kultur er egalitarisme (at vi alle er like). Dette gjenspeiles i kjønnsrelasjoner, aldersrelasjoner og hvordan folk henvender seg til andre. Nordmenn henvender seg alltid til folk med fornavn, til og med lærere og eldre. Nordmenn kler seg og handler uformelt, og behandler hverandre med følelsen av likeverd, uansett forskjeller i økonomisk klasse, kjønn eller status. Menn og kvinner regnes som likeverdige. Det betyr at det forventes at de gjør samme type jobber, jobber like mye, tjener like mye penger, har et delt ansvar i huset og har et felles ansvar for oppdragelsen til barna sine.

Teenage Life

Unge mennesker i Norge er ofte involvert i skolefritidsaktiviteter som sport, musikk, kunst og håndverk. Samfunnsorganiserte aktiviteter, speiding, politiske klubber og Røde Kors er også ganske populære. Og som de fleste tenåringer overalt, er helgene til filmer, fester eller på kaféer.
Det forventes at norske tenåringer ansetter seg i fritiden. Mange unge deltar i organiserte aktiviteter som sport, politiske organisasjoner og frivillig arbeid. Det er vanlig at gutter og jenter er gode venner uten å være et par. Gutter og jenter er like når det gjelder rettigheter og plikter i Norge.

Språk- og kommunikasjonsstiler

Kommunikasjonsstil

Å skryte av seg selv og ferdighetene blir vanligvis sett på som negativ i norsk kultur, siden folk ikke skal se seg selv som overlegne andre. Denne tankegangen kalles “janteloven”, og selv om den tuller med, er den ikke helt falsk. Nordmenn er beskjedne mennesker. Ærlighet og høflighet er kjerneverdier, og folk forventer at hverandre spør pent om de vil ha noe. På den andre siden pleier nordmenn å snakke med hverandre på en veldig direkte måte og setter pris på ærlig og rett frem kommunikasjon. Ikke mange fag er tabu, og det er vanligvis greit å snakke om noe.

Mat i Norge

Det norske kostholdet

Norsk mat er vanligvis en blanding av tradisjonell og internasjonal mat. En av de mest populære matvarene i Norge er fisk, men folk spiser også mye kjøtt, poteter, grønnsaker, melk og ost, og det finnes forskjellige søtsaker. Smørbrød med åpent ansikt er også populært og blir ofte spist til frokost. Middag er dagens hovedmåltid, og en favorittrett er kjøttboller og poteter med saus. Selv om nordmenn fortsatt setter pris på tradisjonelle norske retter, har det internasjonale kjøkkenet hatt stor innflytelse de siste tiårene.