Er alle like glad i kultur i Bergen?

Er alle like glad i kultur i Bergen?

Kultur er et begrep som vi bruker i mange ulike sammenhenger og settinger, med forskjellige betydninger. Det er vanligst å prate om kultur i forhold til hvordan vi tenker, kommuniserer, og oppfører oss i et samfunn, og alle dets områder. “Norsk kultur” er for eksempel et begrep vi bruker om de trekkene som vi nordmenn har til felles, for eksempel 17. mai-feiring, bunader, nisser, fjordseiling, og fjellvandring. 

 

Videre varierer kulturen fra sted til sted innenfor Norge, og det samme gjør folk sin interesse. For er det egentlig slik at alle er like glad i kultur i Bergen, eller finnes det forskjeller på tvers av de ulike gruppene? 

 

Nedenfor skal jeg sammenligne to ulike typer yrkergrupper – fra mer praktiske og industrielle – til grupper som er mer teoretiske og administrative. 

 

Elektrikere, tømrere, og rørleggere

Disse praktiske yrkene har ofte en fascinerende sammensetning og levemåte som fostrer god kultur. Som tømrer-student merket jeg at studentene som gikk anleggslinja på videregående, og arbeiderne ute i bedrifter, ble en sammenspleiset gjeng på tvers av ulike fagfelt. Det var mye prat om lokale hendelser og hva man gjorde i helga, og det var også en god del skrøneri og tull. 

 

Torsvik Elektro AS er en bedrift som har et tett forhold til deres kunder i privat-, offentlig-, og næringssektoren. De er en av de mest populære firmaene som tilbyr Elektriker Sotra, Bergen & omegn, og er godt likt av lokalbefolkningen. Daglig leder Børge Torsvik sier at det er viktig for dem å fostre god kultur, både innad i firmaet, men også som en stor aktør i lokalmiljøet. 

 

Professorer, prester, og statsansatte

Som historiestudent har jeg fått et inntrykk av at professorer, spesielt de med spesialisering innen historie, har en helt spesiell interesse for kultur. Ved å lese flere hundre, eller til og med flere tusen års historie, har de blitt godt kjent med den meningsbyggende verdien som kultur bringer til samfunnet, og ser ut til å ville bringe denne interessen videre. 

 

Prester er en annen gruppe, og de spiller en unik rolle når det gjelder å samle folk. De møter dem i kirken, i begravelser, og under høytider ved å tale på radio og tv-sendinger. 

 

Til slutt virker det som at statsansatte, gjennom sine utdanninger og karrierer, har lært at det å ha en intim kjennskap til kulturen der de bor er en viktig egenskap for å kunne tjene de politiske formålene for jobben deres. Hvorvidt de alltid har den samme “genuine” interessen for egenverdien og den samlende nytten ved kultur, er en sak som diskuteres andre steder. 

 

Jeg har fått inntrykk av at det ikke trenger å ha så mye å si om man er akademiker eller praktiker når det kommer til kultur. Om alle er like glad i kultur i Bergen vil så klart variere fra person til person, og dette er et spørsmål som gjerne bør oppfølges i forskning.